NY UKE

Endelig er det starten av en ny uke, nye muligheter!♥ Selvom denne uka kommer til å bli mye frem og tilbake, for er ikke mange ukene igjen til navnefesten!
Dagen i dag har vært sånn gradvis stressende den også, men det er normalt for meg det. heh..
Nå er Emma i seng, så nå blir det litt mat og besøk, også blir det å slappe av resten av kvelden.. Gubben er borte i ukene, for han jobber så mye! 
Så da får jeg gjøre det beste ut av dagen :-) Mens imorgen blir det helsestasjon for å se hvor mye Emma veier! Veldig spent på det! 

Gleder meg veldig mye til gubben kommer hjem også. Er veldig godt når han er hjemme! Godt å få litt hjelp her hjemme da!♥
 

 

MEN, jeg får kaste meg rundt og lage noe mat. Blir antagelig kyllingwok idag! Prøve meg på det småsunne hjørnet idag. HEHE!

 

 

 

MORSDAG

Må bare starte med å si; GRATULERER TIL ALLE MAMMAER!! Håper dere har blitt satt stor pris på, kost dere masse?

Det har jeg!! Jeg blei invitert til mammaen min, der blei jeg servert bolle med krem 🤩 og fikk en bok jeg ønsket meg! Så kvelden min blir å legge seg ned i senga å lese bok! :-)

Idag blir det tidlig kvelden.. Snør jo bort snart?..

Godnatt🌸

KJÆRESTER?

7.august 2016. Jeg fikk besøk. Nemlig Kristian. Jeg bodde alene i en liten leilighet på Gran, ganske søt leilighet også!
Jeg hadde pratet med Kristian en god stund før det, og vi hadde møttes via folk vi kjenner. Kristian skulle egentlig være hos meg i en natt bare, men endte opp med å være der i nesten 2 mnd. Husker veldig godt første dagen han kom. Jeg hadde lagd kylling, som var surra inn med bacon og fylt med cheddar. Samt potetbåter og grønnsaker. Husker det så utrolig godt faktisk! Han var liksom den "slakke" typen, nemlig grandiosa. Men det var jo ikke jeg. Ville jo selvfølgelig prøve å imponere første dagen liksom.. SÅ vi spiste, satt og så på film. I tillegg hadde jeg akkurat fått hunden jeg hadde (Coco)! Så vi gikk noen turer med han♥
Jeg og Kristian passa sammen som en hånd i hanske. Vi hadde samme interesser, like sta begge to. Så ting gikk egentlig mest av seg selv! Jeg stortrivdes med han, og det gjør jeg enda!

Den 10.september satt jeg og Kristian i stua hjemme hos han.. Plutselig ser han på meg, sier ingenting. Bare stirrer på meg..?
Jeg spørte hva som var galt, men han svarte ikke. SÅ plutselig spør han: "vil du være prinsessa mi?".
Det var ingen tvil om hva jeg skulle svare da! SELVFØLGELIG VIL JEG DET! 

Vi har holdt ut, uansett! Ja, er jo uenigheter (som i alle andre forhold), men vi har det kjempebra! ♥

Vi blei kasta inn i ting relativt fort.. For vi hadde jo vært sammen i 4 mnd, før jeg plutselig fant ut jeg var gravid. 
Men vi angrer ikke den dag i dag på at vi valgte å beholde♥♥

 

 

 

 

Elsker deg

LØRDAGSKVELDEN

Nå har vi slengt oss ned i sofaen med jordbær med vaniljekesam og en kopp te, etter en dag med masse snø.. Blæh!
Samt navnefest forberedelser...Skrive ned ting jeg må kjøpe inn, ting som skal gjøres, hva som er gjort osv. 
Vi skal feire navnefest for Emma den 25.februar, så vi har litt å styre med til da.. Alt av kaker som skal lages, pynt, navnekort.. Jada! Men er utrolig godt å ha familie og gode venner som stiller opp og hjelper til det som trengs!! Kan ikke få takket dem nok!♥
Gleder meg sinnsykt til den dagen også da. Tiltross mye stress og klargjøringer. Blir gøy å gjøre noe spesielt for datteren min, selvom hun kanskje ikke husker noe når hun blir stor, så er det alikevell morsomt å ha en liten fest for henne ♥

Gleder meg litt til imorgen også da, nemlig morsdag! ENDA en kosedag med mine kjære to! 



 

 

 

 

 

Ha en super fin lørdagskveld! ♥

LIVET SOM UNG MAMMA

Kan ikke mamma gå på do alene lenger? Planlegge på forhånd når man skal spise, og hva man skal spise. For ogsåå kaste seg rundt, lage maten (helst når hun sover), for og så prøve å kaste i seg maten før hun våkner, for da er det henne som er hovedpunkt. Dere skulle sett meg dusje! Jeg er mye alene med Emma, da Kristian jobber ganske mye. Hun sitter som regel i vippestol rett ved dusjen, når det stopper å bevege seg, skriker hun på meg. Da er det å ta beinet ut av dusjkabinettet for og sååå vippe litt på vippestolen, løpe inn i dusjen, ta shampoo i håret, vippe litt på stolen igjen. Skylle ut alt, muligens ta den junglen som bare gror seg fast under armene mine? Utrolig HVOR mye man får gjort på såå kort tid! Hvertfall etter jeg blei mamma! 
Dagene mine går somregel i mating av unge, leke på gulvet, skifte bleier, koke flasker, vaske klær, støvsuge, lage mat, bade/dusje, enda mer mating av unge, kanskje blogge litt? ja, relativt travel hverdag. Men jeg trives sånn! Synes det å være en ung mor er ganske greit. Lærer mye, mye utfordringer og løse! Rett og slett et nytt eventyr, som går både opp og ned. 

Anbefaling til alle foreldre; snakk med helsestasjon, bli med på noe som heter COSP-veiledning. Det er et kurs (som jeg faktisk synes ALLE foreldre burde være med på!). COSP står for circle of security. På norsk kaller vi det "trygghetssirkelen". Det er et foreldreveiledningskurs, basert på bevisstgjøring av barnas behov. 
Jeg og Kristian valgte å melde oss på, for vi er nybakte førstegangsforeldre. Vi har lært så utrolig mye! Ting du ikke tenker over.. 
Måten kanskje barnet prøver å kommunisere med deg på, som du rett og slett ikke skjønner. Barn har ingen bruksanvisning. De har hver sin måte å gjøre ting på. I dagens samfunn er det mange barn som ikke blir forstått! SÅ MELD DERE PÅ KURS! Man blir aldri en perfekt mamma, men det viktigste er at DU ER BRA NOK ♥

 

Jeg blei mamma som 20 åring, kanskje litt for ungt for noen.. Jeg kunne ikke vært mer glad! 
Angrer ikke et sekund på at jeg valgte å fullføre alt i svangerskapet, selvom ting kunne være tøft og mye smerter!
Fant jo ut at jeg var gravid som 19 åring.. Det var selvfølgelig litt fram og tilbake (men det er det jo på alle).. 
"Mamma", jeg kan ikke skjønne at jeg har den rollen for noen? Det er vanskelig å forstå enda. Det å se Emma vokse SÅ fort, det gjør meg nesten litt forvirra? 
Tiden går fortere enn jeg klarer å si bukseseler? Tennene begynner å komme, hun prater mye mer. Hun har nå fått en ganske så lik personlighet som meg.
Sier ifra om det skulle være noe som plager henne. Det finnes også mål i jenta. Skal ikke være vanskelig å høre henne! 

 

 

 

 

GOD MORGEN!

Klokken 11 idag blei jeg vekket av verdens søteste samboer!♥ Han kom og la seg ved siden av meg, strøyk meg på pannen og sa han hadde lagd frokost til oss. Drøyd det mest mulig for at jeg skulle få sove lengre. For jeg har hatt en slitsom natt med lite søvn, for har tenkt så utrolig mye på Coco..♥
Så jeg kaster på meg pysjbuksa og går ut i stua, der var det egg og bacon. På en lørdag? Luksus! 
Føler meg ganske heldig som har en gutt som vet hvordan man kan overraske meg. Kjempedeilig!

Dagen vår idag blir rett og slett å sitte hjemme og slappe av.. Kommet omtrent 45cm snø utenfor døren vår.. Så det å starte med og måke rundt her, det er det egentlig ingen av oss som vil. Så vi drøyer det lengst mulig, så vi kan slappe av litt! Tiltross for at jeg har en samboer som har mark i rumpa (virker da hvertfall sånn).. Emma har spist grøten sin, så når tar hun seg en liten høneblund! 


 

Verdens blideste jente ♥

 

Kosetid♥

 

 

♥♥♥

MITT SISTE FARVEL

Idag har det vært en veldig tøff dag, spesielt for meg. 
Jeg måtte ta en veldig sterk beslutning. Nemlig avlive hunden min.. 
Skal med hånda på hjertet si at det er noe av det tøffeste jeg har gjort. Er aldri noe gøy å miste noen man er glad i.
Uansett om det er et menneske eller dyr. Eller en ting. 
Han var en super herlig hund, navnet hans var Coco. Han var fra et stort oppdrett i Oslo, kalt Tiny Pomeranians. 
Som da er kun renrase av pomeranian. Konkurranse hunder. Men Coco (egentlig het han Tiny Jewels My Heart Is Yours), han var bare en familiehund.
Men dessverre hadde det seg slik at han blei 8 år i år. Han hadde store smerter i beina sine.. Når jeg kjøpte han for 2 år siden,så hadde han MASSE på dyrlegepapirene sine (som jeg verken visste om eller blei fortalt).. 

Husker dagen han kom til meg.. Aldri sett en SÅ aggressiv hund noen sinne. Jeg blei jo selvfølgelig fort knyttet til han (da hadde han jo ingen smerter), og ville ofre alt og gjøre alt jeg kunne for at han skulle bli en rolig og bedagelig hund. Det fikk jeg til! ♥ Han blei den snilleste hunden noen sinne! 
Eneste gangene han har vært aggressiv i det siste, var når han hadde vondt.. Og det blei mer og mer av det nå på slutten. Han hadde mer enn vondt. 
Når jeg tok han med til dyrlegen idag for en sjekk, tok de prøver av han, så på han.. Han hadde hjerteproblemer. Det knuste hjertet mitt.
Tanken på at han skulle få slippe nå, den var klar. Han hadde rett og slett godt av å komme seg til det såkalte "grønne greset på andre siden".
Var en beslutning jeg tok, for hadde prøvd i 2 år og få han bra igjen. Ja, han blei snill.. Men han blei aldri frisk. 
Dyrlegene mente det ikke var nødvendig å operere han.. Hver gang de sa det, blei jeg sint. Kan ikke la et dyr gå med vondt? 
Jeg er ufattelig glad i dyr, og vil de kun det beste! Så har hatt et par diskusjoner når det kommer til dyrleger og meg.. 

Uansett, idag var en relativt tung dag for meg.. Lille gutten min måtte jeg si farvel til.. Brått.. Men sovnet stille inn♥
Mens jeg sitter og skriver dette, triller tårene.. Det har de gjort siden kl 15 idag. 

 

 

 









SOV GODT, SKATTEN MIN♥

MIN STØRSTE OPPLEVELSE

Den største opplevelsen i hele mitt liv, var 3.oktober 2017.
Jeg hadde termin 26.september, men lille frøkna likte seg nok alt for godt inni magen til å ville komme ut! 

Hadde avtalt med Gjøvik sykehus at jeg skulle dit på en sjekk den 26 september (såkalt UL-termin), for å se hvordan ting sto til inni der. 
Ting så helt perfekt ut, og vi skulle vente til ting gikk av seg selv. Den dagen tok de innvendig og utvendig ultralyd.
De sa at hvis ting ikke skjedde etter 11 dager, så satte de meg igang. Jeg var jo også inn og ut av sykehus mange ganger pga falske rier (sterke kynnere).
Dagene gikk, de var veldig tunge! Trodde jeg skulle vente meg ihjel.. Dagene gikk jo relativt sakte også, men prøvde alikevell få de til å gå fort.
INGENTING SKJEDDE! (foruten om de falske riene).. 

Dagen var 3.oktober, venninnen min måtte kjøre meg til Gjøvik, da Kristian var på jobb og skulle møte meg direkte der. 
Jeg hadde time kl 8. Gruet meg litt, for visste at det var egentlig 10 dager over termin. "Skal de sette meg igang idag?". 
De tok CTG-registrering, ting var helt fint med vesla. De sjekket livmorhalsåpning, det var ikke skjedd mye der heller.
Så sa jordmor at hun skulle prate med lege og gynekolog. Etter 45 min kom hun inn igjen og sa at de ville hjelpe meg til å starte..
De ville sette inn ballong (et kateter som skulle settes i skjeden, og fylles opp med 80ml vann). AU?
Klokka 10 skjedde det. Neida, det gjorde egentlig ikke så vondt.. Var ubehagelig å gå med en slange mellom beina, men det gikk da. 
De spørte om jeg ville være igjen på sykehuset eller reise hjem, men siden jeg var førstegangsfødende og ganske usikker, så ville jeg være igjen. 
Da bestemte jeg og Kristian oss for å reise til moren hans og spise litt, før ting begynte å skje. 

Vi satt der sammen med moren hans, spiste pizza. Klokka var rundt 12.. Plutselig får jeg kjempe smerter.. Moren hans hjelper meg å telle smertene, som da var rier. Kan ikke si det var veldig vondt, men det var egentlig et stort ubehag. 
Jeg sa til Kristian at NÅ skulle vi tilbake til sykehuset! Den kjøreturen på 20 minutter, føltes ut som 2 timer. 
Heldigvis var Kristian veldig støttende og hjelpsom! 

Kom inn igjen på sykehuset, og de tok en ny CTG. Frøkna hadde det fortsatt fint, men ballongen var løs.. Så hun bare dro den ut.. DET var ekkelt.
Riene var starta! Ting begynte virkelig å skje! ENDELIG! 
Jeg blei satt på et rom sammen med ei annen dame, mens jeg skulle prøve å sove litt. Fikk en paracet for å døve smertene.
Jeg og Kristian sov vell rundt 4-5 timer (han måtte sove i en stol, stakkars).. Våknet igjen, med 4-5 cm åpning!



Spørte jordmor veldig pent om jeg kunne få ligge i badekar, og det fikk jeg! Heldige meg blei stappa nedi der også.
Da var klokka 17. 4-5 cm. Sterke rier.. Kunne ikke veslejenta bare komme snart, så mamma slapp å ha så vondt? 
Satt i badekaret til kl 19, da bestemte jeg og Kristian at vi skulle ned på Narvesen og kjøpe pølse. For blei jo så sulten av detta styret.
Ba Kristian ringe mamma, så hun kunne være der når ting skjedde. Hun har alltid vært en stor del av livet mitt, når jeg har under hele oppveksten kun vært med henne. 

Mamma og min bestevenninne kom, klokka var vell 20? Jeg blei lagt i en fødeseng. Ganske komfortabel å ligge i også, hehe.
Tiltross smertene og sterkere rier, masserte venninnen min et bein, mamma det andre. 
NÅ kunne det ikke være lenge igjen.. Måtte prøve å spare på kreftene, for dette tok jo tid. 
Vannet hadde heller ikke gått, så var litt nysgjerrig på når ting virkelig skulle skje..? Jordmoren jeg hadde fra tidlig på morgenen skulle gå ut i skift, så skulle få ei annen.. Husker jeg sa til henne "du kan ikke gå, for jeg vil ikke ha ei sur gammel kjerring". Gjett hva som kom inn..?

Plutselig kjenner jeg noe stikke ut av meg, og jeg skriker til mamma: "Det er noe som stikker ut! Kan du se?".
Da stakk det ut en liten del av fostersekken. Jordmor satt på pcn, på helt andre siden av rommet. Jeg blei stressa, for pressriene kom. 
Prøvde å si det til henne, men hun sa at jeg bare skulle holde igjen.. I all verden, holde igjen pressrier? Skal si deg, det var vanskelig det!
Jeg skrek, og jordmor skulle komme og se.. FULL ÅPNING! Da var ting virkelig igang.. ?




Venninnen min sto ved beina mine og så på, plutselig sier hun "Kristian, se! Jeg kan se hodet!". Han kaster seg ned for å se, men plutselig da gikk det hull på fostersekken, så vannet sto 2-3 meter ut! Han rakk akkurat å flytte hodet sitt før han fikk hele leveransen i ansiktet! 
Nå var det bare å presse! Lystgassmaska i ene hånda, Kristian i andre. Var helt klar på at dette skulle vi klare, SAMMEN! 
Epiduralen var i.. Men den satte ikke i lenge, før de måtte skru den av. 45 minutter kanskje? 
Jeg presset, pusta i den rare maska som gjorde jeg fikk relativt mørk stemme. Synes det var litt gøy, men tørte ikke si mye der jeg lå. 
Klokka var rundt 23.. Da får jeg beskjeden: "skal du ha 3, eller 4 oktober-barn?". Tok den litt som en utfordring.. Så jeg presset alt jeg maktet og klarte..
PANG sa det, klokka 23:25!! ENDELIG ? Emma var født!




3382g, 49,5 cm! HELT NYDELIG?
Mamma gråt, Kristian gråt, Venninnen min gråt. Jeg lå der som en mumie og tittet på den lille vakre skapningen som lå oppå brystet mitt.
DER kom tårene mine også, når jeg virkelig forsto hva som hadde skjedd! 
Det var virkelig livets største gave! Aldri fått noe såå vakkert!

Følte meg som verdens heldigste! Det føler jeg meg også den dag idag!♥

 


FØRSTE INNLEGG!

Hei!


Mitt navn er Sine. Jeg er 20, snart 21 år og har nesten akkurat blitt mamma for første gang!! 
Kanskje litt ungt (synes vell noen), men jeg elsker datteren min mer enn noe annet i hele verden♥
Hun heter Emma og er nå snart 4,5 mnd! Tiden flyr relativt fort (?)
Bor sammen med min kjæreste Kristian på snart 22, som jeg nå har vært sammen med i snart 2 år!♥
En liten lykkelig familie med store drømmer, i en liten koselig leilighet på Hadeland! 

 





Jeg "driver" med utdanning som kokk (lærling), men er i permisjon nå.. Som jeg skal fortsette med så fort permisjonstiden er ferdig!
Har arbeidet i et kjøkken på et sykehjem lokalt her, og fullførte 7 mnd før jeg ga meg. Et annet spennende eventyr var i vente.
Nemlig datteren min! Den vakreste, mest herlige og godeste skapningen som finnes! (de fleste sier vell slikt om barna sine, he-he). 
Jeg har veldig lyst til å fortelle om den herlige reisen min igjennom 9 mnd med smerte, og fødsel! Det tar jeg i et eget innlegg :-) 




Altså, jeg laget meg egentlig blogg mest pga tidsfordriv. Trenger noe å sysle med når veslemor har lagt seg,
samt har jeg familie spredt rundt i store deler av Norge. De ser jeg ikke særlig ofte, så er spennende for de å følge med på min "stressende" hverdag. 
Jeg kommer til å prøve og poste innlegg relativt ofte (så ofte jeg kan!). Blir mye om hva jeg gjør iløpet av en dag og en del klaging over alt jeg skulle ha gjort, 
men som dessverre ikke gjør seg selv :-) 

 

Nå er det natta for meg gitt! :-)